|
Prestasjonsangst
Følelser og prestasjoner: Psykisk spenning.
Hva er det som skjer i
løpet når en utøver blir rammet av prestasjonsangst?
Willi Railo
(1983) skriver at nervøsiteten er en del av prestasjonsangsten. Man er
redd for å konkurrere, redd for å ikke gjøre en bra prestasjon. Man kan
også føle seg usikker på hvordan det vil gå i konkurransen. Egne og andres
forventninger kan virke forsterkende på nervøsiteten.
Dersom nervøsiteten blir for sterk, skjer en uheldig kroppslig reaksjon og
prestasjonsevnen hemmes. Reaksjonen blir sterk i de musklene som motvirker
en bevegelse. Da synker kroppens effektivitetsgrad og vi bruker energi
uten å oppnå en tilsvarende prestasjonseffekt. Kroppen fungerer da som en
bil der føreren bruker både gass og brems samtidig.
I idretter som kjenne tegnes av det man kaller finmotorikk, for eksempel
skiskyting, golf, curling, buskyting er det stor risiko for at nervøsitet
fremkaller et fenomen, som kan beskrives slik at musklene trekker seg
sammen i alt for høy spenning. Rystelser og skjelvinger inntreffer.
Når nervøsiteten øker, så blir også hjernen kraftig alarmert. Av og til
alarmeres hjernen altfor sterkt – og det hender at den blokkeres. Hjernens
evne til å løse problemer minker og dens evne til å tolke situasjonen blir
sterkt redusert. Det utøveren har klart lett på trening det går nå ikke i
det hele tatt. Den høye nervøsiteten blokkerer impulser til og fra
hjernen.
Selv om utøveren kontrollerer sine nerver slik at ingen i omgivelsene skal
merke noe spesielt, betyr det ikke at vedkommende har kontroll over
nervøsiteten. Hos noen utøvere kan nervøsiteten ”flyte fritt” inne i dem.
Den blir ikke styrt eller kanalisert på noen måte. Det får følge av at
både tanke og konsentrasjonsevnen – og dermed kan prestasjonen forverres.
En annen del som kan spille inn på prestasjonsangsten er roller. Rolle kan
forklares som summen av de forventninger og krav andre stiller oss – og
som vi tror eller føler at vi må leve opp til. På skolen eller på jobben
kan vi spille en rolle, på idrettsplassen eller i hallen kan vi spille en
annen rolle – i kamerat kretsen en tredje og hjemme en fjerde rolle. På
lignende måte kan vi utvikle en tape eller vinner rolle. Vår egen
oppfatning av oss selv bestemmes ofte av hvordan andre oppfatter oss.
Rollen skaper ofte begrensninger, barrierer og blokkeringer.
Mange idrettsutøvere går omkring med troen på at de må oppnå et godt
resultat, at de må klare en viss oppgave. Disse må – bør – og skal
reaksjonene medfører ofte til at utøveren får angst for konsekvensene av
at de eventuelt ikke klarer det de må, bør eller skal.
Det er vanlig at selvbildet og selvtilliten så vel som humøret varierer
med prestasjonene blant idrettsutøvere. Lykkes man i konkurranse, så
kommer det gode humøret og alt virker lyst. Når det motsatte inntreffer,
når motgangen kommer, da synker både humøret og selvtilliten. Man er altså
offer for sin egen prestasjon.
I klubben og i laget bør man bevisst trene inn toleranse og akseptering.
En adferd kan trenes inn på samme måte som en bevegelse. Treneren har her
en nøkkel oppgave, fordi ansvaret for lagånden hviler først og fremst på
ham eller henne.
Railo (1983) skriver at det kanskje aller viktigste nøkkelordet for å
redusere prestasjonsredsel er ”akseptering”. Uansett om en utført
prestasjon oppfattes som ”bra” eller ”dårlig” bør idrettsutøveren
akseptere seg selv. På den andre siden er det selvfølgelig viktig at lag
og klubbkammerater, samt trener aksepterer sin lagkamerat uansett
resultat. Toleranse og akseptering er viktige egenskaper i et lag. For å
kunne lykkes i idrett må utøveren ha rett til å mislykkes.
Mageteorien:
Psykologene
Ihlen som arbeidet med Johann Olav Koss og det Norske skøytelandslaget før
OL på Lillehammer i 1994 har en annen teori. (Koss og Ihlen 1997)
I
begynnelsen var du bare mage. Det vil si at du gjorde det du hadde lyst
til. Etter hvert når du forstod hva de rundt deg, mamma og pappa mente
begynte intellektet å tenke, jeg gjør det jeg bør.
Koss og
Ihlen(1997)
Sånn kan det gå. Forskjellen mellom en 10 måneders baby og en 40 åring.
Hodet og magen har byttet plass. Verden har forandret seg fra "jeg vil"
til "jeg bør".
Hvis jeg
gir avkall på det jeg har lyst til og gjør det jeg bør gjøre
(det mamma sier, det de på jobben forventer, det venner forventer, det
kollegene forventer og så videre), så kommer jeg til å få deres kjærlighet
– bli likt.
Du har hele
tiden en indre samtale med deg selv. Til og med i søvne snakker du til deg
selv. Vi kaller denne samtalen din med deg selv for selvinstrukser.
Selvinstruksene er korte setninger som ligger i magen og er sanne for deg.
Selvinstrukser er det som magen sier, og magen snakker bare i korte
setninger. Fordi magebeskjedene har en bestemt effekt på deg. Mage
følelsen styrer hva du føler og den styrer adferden din.
Johann Olav
Koss forteller om et viktig løp han skulle gå i Strømstad i Sverige: "Uka
før hadde jeg kommet over en bok som fortalte at bare jeg sa til meg selv
"Jeg er best" ville jeg bli best. Det var en kjempe ide – jeg ønsket jo å
vinne den konkurransen. Jeg gikk rundt å sa til meg selv jeg er best, jeg
er best."
"Da skjedde
det noe. Inne i meg, dypt ned i magen min var det en liten stemme som sa"
det er du ikke". Dette overhørte jeg skråsikkert. Jeg sa videre at "jeg er
best". Jeg overhørte totalt den lille stemmen nedi magen min. Da starten
kom var jeg mer skjelven enn jeg noen gang hadde vært tidligere, ikke
fordi jeg var redd for å være best, men fordi jeg ikke lenger trodde jeg
kunne gå riktig på skøyter. Løpet gikk elendig. Jeg datt i første sving på
500m."
Mage
følelsen blir mye sterkere under press. Når presset øker er det nesten
umulig å overse magen. Da kjenner du den mye lettere enn hva den ellers
sier. Magen ligger i bakhold og overfaller deg når du aller minst trenger
det – når presset er størst.
Johann Olav
Koss lærte å lytte til den lille stemmen i magen og vant 3 gull medaljer
og satte 3 verdensrekorder under OL på Lille Hammer 1994.
Til
toppen av siden
|